Om Kennel Storfoten! |
|||
|
HjemHunderValperNyheterLinkerKennel Storfoten Liv Bakke Jørgensen Nykirkeveien 180, 3180 Nykirke +47 909 87 285 lbak@online.no |
Mitt mål med oppdrettet mitt er godt gemytt, god helse og
selvfølgelig best mulig eksteriør. Ingen hund er perfekt, men å få
flest mulig valper i et kull som blir veltilpasset, sunne og i tillegg ser
vakre ut, er det jeg jobber mot.
For mitt arbeid har jeg foreløpig mottatt NDF sin Oppdretternål, samt Viltoppdretterprisen i Gull, Sølv og Bronse. Storfoten's Non-Stop Frida og N S Uch Storfoten's Olympic Star har også fått Viltavlsprisen i Bronse for sine valpers spormeritter!
|
|
|
|
Min
interesse og kjærlighet for dyr har alltid vært
stor, siden jeg var liten pike foretrakk jeg selskap med dyrene framfor
mennesker.
Ønsket om min egen hund var enorm, en venn jeg kunne betro meg til i mangel av søsken. Siden min mor var enke og i full jobb syntes hun til min store sorg at ansvaret var for stort for vår knøttlille familie, derfor kompenserte jeg savnet av min egen hund med å låne andres hunder i nabolaget. Nå har jeg så smått blitt voksen, født i 1955........og uføretrygdet fra min stilling i Statens Vegvesen på grunn av skader i rygg og nakke, så DA fikk jeg endelig anledning til å realisere min store drøm fra barneårene og omgi meg med og drive oppdrett av HUNDER! Dermed gikk jeg til innkjøp av bøker om avl, genetikk, anatomi og helse, og deltok på en rekke kurs og seminarer. Dette var virkelig interessant og spennende, en ny verden åpnet seg for meg! Jeg startet med oppdrett av berner sennehund og langhåret dvergdachs i 1995. Av berner hadde jeg i alt 9 kull, det siste ble født i 2005. Dette kullet ble nok det siste selv om jeg har en herlig tispe her, Storfoten's Harmony, som kun har hatt ett kull, men ryggen volder meg så store problemer nå at den tunge beslutningen om å avslutte berneroppdrett nå er tatt. Så Mony får bare gå og være kosehund for mor! Jeg har også vært innom en annen rase, shetland sheepdog, der jeg har min kjære Tino, Storfoten's Andantino, gående her som vaktmester og oppdrager for de andre hundene. Han er fra mitt første kull født i 1997. Jeg hadde 5 kull sheltier. |
![]() |
||
|
|
Mitt første kull langhåret dvergdachshund ble født i 1995, der jeg beholdt min fantastiske stamtispe N S Uch Storfoten's Alexis Kikkimor, en blue merle tispe som ga meg utrolig mye glede. I 2000 fikk jeg mitt første kanindachshund-kull etter Storfoten's Jasmin og Amleto della Canterana. Fra det kullet beholdt jeg en tispe, Storfoten's Simola della Casa, Smulan til daglig, og hun ble fullcertet på kort tid. Siste tilskudd på kennelen er en Welsh Corgi Pembroke, en tricolour hanhund fra Kennel Milkcreek, samme kennel jeg kjøpte min første berner av. Kid ble champion på rekordtid, tittelen ble oppnådd på han 2 års dag. Det siste certet må de jo få etter 2 års alder, så tidligere kunne han ikke fått det! Jeg er så fornøyd med Kid, rasen og ikke minst miljøet i Norsk Welsh Corgiklubb at en ny hanhund er på plass, samt en tispe i sameie med oppdretteren. Gleder meg stort til å starte på valpeshow igjen! Her på Kennel Storfoten lever vi alle i skjønn forening, alle hundene bor inne hos meg som familiehunder. Når tispene får valper, har de et rom for seg selv med valpene de første tre ukene, etter det blir valpekassa plassert midt i stua sammen med oss alle sammen, får leve sammen med de andre hundene i huset, hilse på gjester som måtte stikke innom, støvsuging, fjernsynstitting og annen støy.... Hvis årstiden og været tillater det er valpene også mest mulig ute, og selvfølgelig må vi ut og kjøre bil! Og selvfølgelig reiser vi rundt på utstilling, med corgi eller dachs, eller begge deler. Hvis du ser et kvinnemenneske som kommer slepende med bur og ryggsekk, to-tre corgier og fire-fem dachser, heseblesende i siste liten og bustete på håret, kan du nesten gå ut fra at det er meg. Jeg tar det ikke så høytidelig, men sier ikke nei takk til et cert eller to! |
||